Lars Fisketjøn
På den ene siden er dette bare nok en politikrim, bygget på kjente suksessformler, uten å bringe noe nytt til sjangeren. Jeg vet ikke om jeg behøvde enda en politikrim-serie i leselisten min, og dette er også en bok med åpenbare svakheter. Med 570 sider går det simpelthen for lang tid mellom spenningsmomentene, og parallellhistoriene flettes sammen altfor sent i fortellingen. I tillegg er det noen dryge, overforklarende og stadig gjentakende familiære sekvenser, som med fordel kunne vært kuttet hardt i.
Boken har veldig behagelig språk, interessant persongalleri og et bra plot. Jeg skal innrømme at jeg slukte den på få dager, og kommer til å gå løs på oppfølgeren. Det betyr jo at den, tross alt, var ganske bra, summasummarum.
På den ene siden er dette bare nok en politikrim, bygget på kjente suksessformler, uten å bringe noe nytt til sjangeren. Jeg vet ikke om jeg behøvde enda en politikrim-serie i leselisten min, og dette er også en bok med åpenbare svakheter. Med 570 sider går det simpelthen for lang tid mellom spenningsmomentene, og parallellhistoriene flettes sammen altfor sent i fortellingen. I tillegg er det noen dryge, overforklarende og stadig gjentakende familiære sekvenser, som med fordel kunne vært kuttet hardt i.
Boken har veldig behagelig språk, interessant persongalleri og et bra plot. Jeg skal innrømme at jeg slukte den på få dager, og kommer til å gå løs på oppfølgeren. Det betyr jo at den, tross alt, var ganske bra, summasummarum.
