Lars Fisketjøn

En historie som er deilig skummel, og veldig annerledes fortalt enn alle andre jeg har lest. Forfatteren tar et kraftig grep i leseren, og dels fillerister sjelen, dels tviholder gjennom hele boken. Benytter en baklengs fortellerteknikk som kan være litt irriterende innimellom, men som oppsummert likevel gir en spennende leseopplevelse.

Denne boken er fullrost av flere bokanmeldere, og selve årsaken til at jeg bega meg ut på Juncker-serien. Dessverre er den kjedelig, uten særlig nerve.

I tillegg er det flust av usannsynlige tilfeldigheter, og lite troverdige historier.

Stå over!

Dette er masseprodusert krimlitteratur, som tar mange snarveier, hopper bukk over potensielt dramatiske scener, og framstår noe lettvint med sine billige vinkler.

På den andre siden er det en velskrevet, bra historie, med mye spenning og fin framdrift.

Det er lite med selve storyen som bringer noe nytt til politikrimsjangeren. Friskt grep å legge handlingen til 1994, og det funker bra i form av å tilføre nostalgi, samt det gir selve krimstoryen en ekstra edge, men virkemidlene som skal forklare at handlingen er fra svunnen tid er så repeterende og overdrevne at de grenser over til det karikerte.

Første bok i Sebastian Bergman-serien, som i samlet pakke er en skikkelig lesefest. Annerledes politikrim fra kriminalpsykologens ståsted. I disse bøkene kommer vi også mye tettere på de ulike karakterenes privatliv, som igjen gir en ekstra dimensjon - særlig for de som kan like litt hverdagsdrama. Åpningsboken «Mannen som ikke var morder» er fin, men ikke den beste i serien på åtte sterke romaner.

Underholdende og delvis spennende. Artige karakterer som er godt skildret. Fin bok i en fin serie.