Promise

Basically a slightly better Twilight. I don't know what else to say. It was fine...I'm not a big fan of twilight, and this book was better, but not my kind of book at the end of the day. Oh well, I gave it a try.

Promise er første bok i Soul Savers-serien. Jeg fikk ikke helt med meg greia med Soul Savers i boka, men det har ikke så mye å si – selve boka likte jeg faktisk ganske godt.

Den handler om Alexis som bor sammen med moren sin. Begge har spesielle evner, blant annet kan kroppene deres lege seg selv kjempefort. Så de har flyttet rundt en del pga. fare for at folk skal se evnene deres. Alexis møter Tristan Knight på college og de blir etterhvert hodestups forelsket i hverandre. Alexis er litt Mary Sue, men det går greit egentlig.

Resten av boka skjer det utrolig mye, men jeg syntes ikke det var for mye. Det var definitivt en pageturner til tider. På mange måter minner denne boka meg veldig om Twilight, blant annet med forholdet til Alexis og Tristan. Men jeg tror faktisk jeg liker forholdet til Alexis og Tristan bedre enn Bella og Edward – det virket litt mer likeverdig og de hadde en mer munter tone imellom seg, noe jeg syntes var morsomt å lese om.

Det er også ganske tydelig at forfatteren av boka er kristen, for Gud er nevnt ganske jevnt igjennom fortellingen. Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt, og jeg tror ikke det kommer til å irritere folk som ikke er kristne, men tenkte jeg skulle opplyse om det.

Jeg har definitivt lyst til å lese Purpose etter den slutten som var i Promise.