Mia

Is it well-written? No. Does it have good world-building? No. Is it entertaining? Hell yeah.

A nice sort of fairytale, mixing old and new.

Jeg synes forfatteren har tatt fantasy ett skritt bort fra “jente blir forelsket i overnaturlig bad boy”-malen og heller skrevet om normale, menneskelige kjærlighetsforhold. Men boka er likevel ei fantasybok – en alveridder er med, for eksempel. I tillegg tar den opp et veldig aktuelt tema; tenåringsgraviditet. Jeg la merke til at de ikke har nevnt noe om det i sammendraget bak på coveret, og det syntes jeg var litt rart. Det er jo det som hele handlingen er basert rundt! Det kan kanskje ha noe med at tenåringer ikke er like interesserte i slike temaer – jeg vet ikke? Jeg syntes det ble litt rart å ikke nevne det.
Boka er lettlest. Jeg leste den ut på to dager. Språket er ikke særlig vanskelig, men det føles ikke som om du leser ei bok skrevet av en tenåring.
Det eneste negative jeg vil trekke fram er at handlingen av og til tar store hopp fram i tid, uten at man riktig får med seg hvor lenge og hva som har skjedd i mellomtiden. Jeg ble litt forvirret over det, av og til.
Men ellers er det ei fin bok som absolutt er verdt å lese!

Det første som overrasket meg med denne boka var at selv om det ikke er en hemmelighet at Evernight handler om vampyrer, så fikk ikke vi (leserne) vite det før langt uti historien. Jeg satt og tenkte “Hmm, har jeg lest feil? Tenker jeg på en annen bok om vampyrer?”, men det kom fram i lyset til slutt.
Så – ei boarding school for vampyrer. Det er faktisk ikke så teit som det høres ut! Jeg fant ut at jeg faktisk likte denne boka veldig godt og den hadde mange uventede vendinger og hendelser. Jeg fikk ikke helt sansen for Lucas (hverken i begynnelsen, midten eller slutten av boka), men han var en interessant type. Bianca var en god hovedkarakter som er lett å kjenne seg igjen i.
Så Evernight var veldig god, og jeg gleder meg til å lese Stargazer (nummer to).

Denne boka likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men ikke barnslig, hadde akkurat passe lange kapitler og jeg følte at jeg kunne forstå Selenas (Lena) tanker og handlinger. Lite minus for at det tok halve boka før handlingen virkelig kom ordentlig i gang, men når den først var i gang så var den bra! Det Lena følte var som en drøm, det tok jeg meg selv i å tenke på som min drøm mens jeg ikke leste akkurat da, og skildringene var veldig bra. Lena's forhold med lillebroren Cole var kjempesøtt. Slutten kom som et lite vondt støt, selv om jeg klarte å forutse hva som kom til å skje. Alt i alt, så er dette ei bok jeg likte veldig godt, og jeg ønsker supergod bedring til forfatteren.

Å, denne boka likte jeg veldig godt. Det er en fin kjærlighetshistorie satt i et dystopisk USA, hvor the Society har kontroll på ALT – hvor mange barn man får, hvor store porsjoner med mat man spiser, hvilke klær man har på seg etc. Er det bare meg som faktisk ikke syntes at the Society virket så ille? Jeg kunne tenkt meg å bodd der, jeg! Men så er jo jeg ekstremt glad i rutiner, regler, orden og forutsigbarhet (hello, aspie), så jeg har kanskje litt andre meninger enn folk flest. Vel, uansett . . . Cassia er sytten år og får hun har blitt Matched med Xander, barndomsvennen sin. Men så popper Ky sitt ansikt opp på skjermen – enda en gutt hun vet av fra før – og så blir hun ekstremt nysgjerrig på ham. Det er mange søte situasjoner mellom de to i boka (for eksempel på turgåingsaktiviteten), men jeg må si at jeg er Team Xander, hehe. Mot slutten er det litt action, hvor vi får vite hva den røde pillen som alle må ha med seg til enhver tid gjør. Slutten er litt cliffhanger og jeg har veldig lyst til å lese “Crossed”, men den er ikke utkommet enda...

PS! Er ikke coveret helt nydelig?! Og det passer sååå godt til historien!