Mia
This novel was both incredibly poetic and action-filled. It's a good dystopian stand-alone with a lot of mysteries and adventure. People who loved the TV show “Lost” would really enjoy this book.
The author describes her book as inappropriate and hilarious and that basically covers it! Make sure you have some Starbucks coffee to go with the book, or you'll end up with a major craving within a few chapters.
3.5 stars. Spooky and chilling, but also quite slow at times. Still though, I enjoyed reading this.
I'd choose the blue house, I think. It seemed like a place I could be happy in. Second place: red or purple. Never green. Never ever green.
Wow, it took a while but I finally finished this book. I never felt quite engaged whilst reading it, but I can't exactly pinpoint why that was the case...
2.75 stars. Not really my cup of tea, this book. It wasn't bad, I just couldn't connect with it, and the story. It's a dystopian that is very gritty, bleak and direct. All business, no fun. Several times I found myself wondering what the story really was and why it wasn't progressing.
The main character, Micka, I didn't like her at all. You probably weren't supposed to like her much, based on her behaviour throughout the book and the way she describes herself, but I didn't even have sympathy for her? I liked Runner better.
Don't think I'll continue this series, but I'm sure this is right up someone else's alley, it just didn't do it for me. :)
Content in this book that you might find interesting or would want to know about: synesthesia, self harm, child abuse, girl-on-girl sex, paedophilia.
At first I was a bit underwhelmed with this, but then we got to the SAS field trip part and I was completely hooked. That part and what followed was so good and fast-paced, I loved it.
I loved “Birthmarked” so much and I think I might love “Prized” even more. Gaia is a lovely character. Sylum was a very interesting community and I hated the Matrarc with my all my heart. I was actually happy when she finally died, because I really disliked her. That's a good sign though, because the book has to be quite good for me to develop such strong feelings towards a character. The love square was a bit too much though. Leon is not my favourite, I prefered Will.
I'm really enjoying this series! It's just a lot of fun, friendship and National Treasure/Indiana Jones vibes.
// Review from first time reading // I'm pretty sure I enjoyed this more because I've already watched the anime. If I hadn't I might've found it a bit underdeveloped and fanservice-y. I did with the first episode of the show as well. But it gets better!
The story developed so much in this volume! I'm super intrigued to read the next one now!
Shimmerspell er ei veldig kort bok, på engelsk heter det “novella” (kort roman), men jeg er ikke helt sikker på hva det kalles på norsk (synes det blir litt feil å kalle det ei novelle...). Kort fortalt handler den om faeries i mange varianter og litt om King Arthur-legendene.
For å være helt ærlig så sitter jeg igjen ganske forvirret etter å ha lest denne boka. Det var så mye som skjedde, mange karakterer og den hoppet fra punkt til punkt, så jeg tror den kunne ha vært skrevet bedre. Hovedkarakteren Jensen (jente) flytter rundt med søsteren Lauren som er en slags svindler (con artist på engelsk). Jeg fant Lauren ganske interessant pga. hennes skjulte bakgrunn og alle løgnene hun har fortalt Jensen.
Jeg synes boka ble bare ok for min del. Det er ikke en veldig positiv ting å sitte igjen forvirret og har glemt hva som skjedde i halve boka fordi det ble for mye. Så ikke en enorm suksess hos meg, altså, dessverre.
Det første som slo meg var at denne boka var utrolig lang til å være en YA-bok! Men for lang – det var den ikke, for det var nok handling til å holde meg interessert helt til slutten.
Lena og Ethan hadde et søtt forhold, og jeg synes ikke det gikk alt for fort. Ethan ble betatt fra første øyekast, ja, men de ble ikke offisielt kjærester før langt uti boka. Det jeg syntes var mest interessant å lese om var Caster-biblioteket. Skulle ønske jeg kunne tatt en titt der! Det fascinerte meg virkelig. Familien og huset til Lena var også artig å lese om. Det med at hele Gatlin slo seg sammen mot Lena var kanskje litt for overdrevet, men... Slutten var ganske “cliffhangete” av seg, og jeg er spent på å lese oppfølgeren.
Det aller første som slo meg var: “Oj, denne boka har mange skrive-/grammatikkfeil...” På det meste var det minst én feil annenhver side, tror jeg.
Jeg la også merke til at alt virket veldig “enkelt” – kapitteloverskriftene var i samme font og størrelse som selve teksten osv. Litt sånn budsjettaktig. Jeg hadde ikke forventet det, siden coveret er nydelig og gjennomført.
The Thirteenth Chime høres skikkelig spennende ut når du leser synopsisen, men den spenningen kom ikke ordentlig før de siste 30-40 sidene (men det skal nevnes at den var skikkelig spennende akkurat da). Det var noen små spenningshauger innimellom, men de varte så kort at man nesten ikke merket det. Følte ikke at jeg fikk bli ordentlig kjent med karakterene, følte ikke forholdet mellom Destiny og David i det hele tatt, og synes ikke forfatteren gikk noe i dybden. Nå skal det sies at Emma Michael ikke er profesjonell, men en bokblogger som har fått utgitt historien sin, men likevel... Så denne falt ikke helt i smak hos meg.
Å, denne boka likte jeg veldig godt. Det er en fin kjærlighetshistorie satt i et dystopisk USA, hvor the Society har kontroll på ALT – hvor mange barn man får, hvor store porsjoner med mat man spiser, hvilke klær man har på seg etc. Er det bare meg som faktisk ikke syntes at the Society virket så ille? Jeg kunne tenkt meg å bodd der, jeg! Men så er jo jeg ekstremt glad i rutiner, regler, orden og forutsigbarhet (hello, aspie), så jeg har kanskje litt andre meninger enn folk flest. Vel, uansett . . . Cassia er sytten år og får hun har blitt Matched med Xander, barndomsvennen sin. Men så popper Ky sitt ansikt opp på skjermen – enda en gutt hun vet av fra før – og så blir hun ekstremt nysgjerrig på ham. Det er mange søte situasjoner mellom de to i boka (for eksempel på turgåingsaktiviteten), men jeg må si at jeg er Team Xander, hehe. Mot slutten er det litt action, hvor vi får vite hva den røde pillen som alle må ha med seg til enhver tid gjør. Slutten er litt cliffhanger og jeg har veldig lyst til å lese “Crossed”, men den er ikke utkommet enda...
PS! Er ikke coveret helt nydelig?! Og det passer sååå godt til historien!
“My problem? My problem is that I hate this job and I would literally sell my soul to Satan himself not to have to do it anymore!”
If I have to describe this book in three words, I would choose these three: hilarious, mysterious and wild. There's a lot of swearing, a lot of laugh out loud moments and you get to channel your inner Nancy Drew whilst reading.
Michaela “Mickey” Martin ends up on an ugly cruise ship with a bunch of other strangers when she sells her soul to her devil to get out of her job. As if that wasn't a big enough problem, they have no idea how to get off the damn ship – until Mickey brings some much needed gung-ho and go-get-em attitude to the group, and the detective work begins.
If you like a more laid-back type of mystery that has dialogue that actually feels real instead of woody, descriptions that are easy to visualise and relationships that burn hot and fast, but still gives you that “I need to keep reading because I need to know who it is” feeling, then you'll love this book.
Just remember to never sell your soul to the devil, or you might get stuck on a mysterious ship with ugly decor and weird mind games.