This is my tenth (?) Michael J. Sullivan book and I'm still so in love with this fantasy world he's created!
Monumental things happened in this book and it got me really excited about the next one!
THE WHEEL OF TIME
1) The Eye of the World ★★★★
2) The Great Hunt ★★★★★
3) The Dragon Reborn ★★★★★
4) The Shadow Rising ★★★★★
5) The Fires of Heaven ★★★★★
6) Lord of Chaos ★★★★★
7) A Crown of Swords ★★★★
———————————————–
Oh, this was so good. Love how much we got to see of Nynaeve in this one!
The second book of this bind-up was my favourite, but they were both great and I think this book would be brilliant for people who haven't read much adult high fantasy before and want to get into it. It has the wizard and the dwarves and the elves and all you want in your fantasy, but it doesn't bog you down with excessive amounts of worldbuilding and lore.
Jeg ble veldig positivt overrasket av denne boka. Den høres kanskje litt “klisje”-aktig ut – og jeg skal ikke påstå at den ikke er det til tider -, men jeg ble sugd inn i historien med en gang. Jeg synes Ana var en god hovedkarakter, selv om hun av og til var ganske selvopptatt. Kjærlighetstriangelet som er med i praktisk talt alle YA-bøker (og som jeg egentlig elsker, men det er liksom litt hemmelig – hysj!) synes jeg også var bra beskrevet. Jeg falt for Darren, forresten. Tristan kan gå og legge seg.
I motsetning til andre billigbøker på Kindle hadde denne så godt som ingen skrivefeil (bare noen kommaglipper) og veldig godt språk etter min mening. Slutten var veldig spennende, og jeg vil definitivt lese bok to: Brown Eyes.
(I actually spent more than a year reading “Insurgent”. Not because it was bad, because it sure as hell wasn't, but because I've been struggling with some pretty shit stuff and haven't been in a reading mood.)
This, folks, is how you do a sequel. Answering questions from the previous book while making new ones. I'm probably the last person in the world to finish “Insurgent”, so I'm not going to write a long review. I'll just say that the ending made me really excited to start reading “Allegiant” and I won't spend a year reading that one! (I've been spoiled though, so I know what happens at the end of “Allegiant”...)
4.5 stars
It's been a while since I read a fantasy book (I think, actually I can't remember), and it was quite enjoyable to delve into a world of magic and creatures again. I loved reading about the Grisha and their powers. My favourite character in this book is Genya, I really like her and her loyalty. Can't wait to read the next book to see where the story takes me, because this book ended - not on a cliffhanger - very... openly? A new journey has begun within the last ten pages and I'm very much onboard with it.
THE WHEEL OF TIME
1) The Eye of the World ★★★★
2) The Great Hunt ★★★★★
3) The Dragon Reborn ★★★★★
4) The Shadow Rising ★★★★★
5) The Fires of Heaven ★★★★★
6) Lord of Chaos ★★★★★
7) A Crown of Swords ★★★★
———————————————–
The cast of characters is growing fast and I have to say I was a little bit confused while reading, but it didn't take away from my enjoyment.
My favourite characters are still Nynaeve and Elayne, especially Nynaeve, and I can't wait to see more of them when I pick up The Fires of Heaven!
I really wanted to love this book, but I can't say that I do... I felt like the book was more about smoking cigarettes and drinking than the more important themes (yes, I did get what the book is all about). I never felt any connection to any of the characters... There were some parts that I liked, but mostly I was left with a feeling of having a read an okay book - nothing more, nothing less. Sorry.
Wither er en dystopisk bok med en veldig interessant verden. Alle jenter dør når de fyller tjue, alle gutter når de blir tjuefem. Så her styres verden av unge voksne. Handlingen foregår for det meste i Florida, men vi får bare se det Rhine får se – altså huset og hagen der hun blir tvunget til å bo.
Å bli fanget av folk som tar deg med og tvinger deg til å gifte deg med en mann som allerede har andre koner høres ikke særlig hyggelig ut. Rhine må gifte seg med Linden, men han har allerede ei kone fra før (hun er i ferd med å fylle tjue og er altså dødssyk av viruset) og gifter seg med to andre, Jenna og Cecily, samtidig som henne. Det eneste hun tenker på er hvordan hun skal komme seg vekk fra huset, tilbake til Manhattan og tvillingbroren Rowan.
Handlingen var ikke så veldig actionfylt, men vi fikk virkelig et innblikk i det livet de hadde. De kjedelige dagene hvor alt er likt, desperasjonen til Rhine, følelsene hennes for Linden og tjeneren Gabriel, rømningsplanene hennes, frykten for det ukjente som foregår i kjelleren. Det kunne bli litt langdrykt av og til, men interessant og skremmende å lese om. Av og til syntes jeg Rhine kunne bli litt vel kald mot Linden og søsterkonene sine, og at hun var ganske egoistisk til tider. Det irriterte meg litt. Men hun var bra skrevet og veldig menneskelig.
Det blir interessant å lese neste bok; Fever, etter den slutten som var i Wither.
This book was weird, but in a good kind of way. Once again I let my education chose my next YA dystopian novel! I really want to work with in vitro fertilisation and fertility treatments, so I thought it was really interesting to read about a future where a virus is making people infertile around the age of 18. Teen pregnancy all over the place and being encouraged - wow, what a scary future!
The main characters, twin sisters Melody and Harmony, were so totally different that it wasn't hard to keep track of whose chapter I was reading. Especially since Melody had the whole pregnancy-related slang going on (which, by the way, deeply amused me, I thought it was hilarious!) and Harmony was basically an Amish girl.
Oh, am I the only one who kept picturing Jondoe as a blond Gaston from Beauty & the Beast? Haha!
I'm excited to read Thumped next!
4.5 stars. :)
Very, very good!
Jeg hadde høye, høye, HØYE forventninger til denne boka. Jeg mener, alle vennene mine på goodreads har gitt den fem stjerner og har skrevet sååå mye bra om denne boka. Selv om jeg syntes den var kjempebra, så nådde den ikke helt opp på toppen hos meg.
For det første vil jeg si at denne verdenen som Roth har laget er amazing! Fem “avdelinger” i byen som står for forskjellige ting – genialt og originalt! Jeg tror jeg ville valgt Erudite (om ikke de bare hadde vært for intelligens, og ikke det andre som vi lærer om i boka) eller Amity. Dauntless høres skummelt ut, og Candor og Abnegation for ekstremt.
For det andre, Tris var en utrolig god hovedkarakter! Hun var ikke perfekt og ikke likt av alle, hun måtte jobbe hardt for å oppnå resultater og var ikke overlegen. Og hun var veldig godt utviklet! Samme med Four, og egentlig alle de andre også!
Og for det tredje: slutten! Now that's how you write an ending! Veeeldig bra!
Så den anbefales veldig!
Promise er første bok i Soul Savers-serien. Jeg fikk ikke helt med meg greia med Soul Savers i boka, men det har ikke så mye å si – selve boka likte jeg faktisk ganske godt.
Den handler om Alexis som bor sammen med moren sin. Begge har spesielle evner, blant annet kan kroppene deres lege seg selv kjempefort. Så de har flyttet rundt en del pga. fare for at folk skal se evnene deres. Alexis møter Tristan Knight på college og de blir etterhvert hodestups forelsket i hverandre. Alexis er litt Mary Sue, men det går greit egentlig.
Resten av boka skjer det utrolig mye, men jeg syntes ikke det var for mye. Det var definitivt en pageturner til tider. På mange måter minner denne boka meg veldig om Twilight, blant annet med forholdet til Alexis og Tristan. Men jeg tror faktisk jeg liker forholdet til Alexis og Tristan bedre enn Bella og Edward – det virket litt mer likeverdig og de hadde en mer munter tone imellom seg, noe jeg syntes var morsomt å lese om.
Det er også ganske tydelig at forfatteren av boka er kristen, for Gud er nevnt ganske jevnt igjennom fortellingen. Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt, og jeg tror ikke det kommer til å irritere folk som ikke er kristne, men tenkte jeg skulle opplyse om det.
Jeg har definitivt lyst til å lese Purpose etter den slutten som var i Promise.
A friend group that go on heists and solve cryptic riddles and love, help and appreciate each other along the way? What's not to love?
Selv om jeg ikke ble helt bergtatt av boka, så synes jeg absolutt at man skal lese den om man er glad i Twilight-serien og jeg likte den veldig godt. Det var interessant å lese fra perspektivet til “nyfødte” Bree og om andre karakterer enn bare Cullen-familien og varulvene. Historien er nok litt i lengste laget for å kunne kalles novelle, – og jeg savnet kapitler, egentlig – men det tenker man ikke så mye på, for det går fort å lese boka. Personlig skulle jeg ønske det var mer om Diego, men siden historien er skrevet fra Brees perspektiv, så får vi jo bare lese det hun ser.
Jeg håper at Stephenie Meyer kan skrive flere slike noveller i andre karakterers POV, for jeg liker virkelig å lese dem (tenker på Jacobs POV i Breaking Dawn).
Jeg har lest Poison Study av samme forfatter, og kjente igjen skrivestilen. Jeg likte Poison Study kjempegodt, men jeg tror jeg likte Inside Out enda bedre! Det var noe som skjedde hele tiden og det var en veldig interessant “verden” som boka foregikk i. Jeg skjønte ikke helt ukes- og timesystemet, men jeg forstod det nok til å kunne forstå historien. Trella var en bra hovedkarakter som var sterk og selvstendig – ekte heltinne! Og utviklet et skikkelig hat mot LC Karla og Pop Cop'ene. Og så slutten da... WOW. Da tenkte jeg bare “What the fudge?!”. Cliffhanger-ending var det også. Gleder meg sånn til å lese Outside In!
Enda en boarding school-bok – dere har kanskje fått med dere at jeg er helt hekta på bøker om boarding schools i det siste. Firespell likte jeg veldig godt. Den var utrolig lettlest og hadde noen spennende partier – særlig i siste halvdel av boka. Det var artig å lese om de forskjellige karakterene og for én gangs skyld: INGEN FORHASTET ROMANSE. Det “største” som foregår i denne boka er håndholding, tror jeg. Den handlet mer om det som skjer i katakombene, the Dark Elite og folkene der, og jeg har veldig lyst til å skaffe meg Hexbound så fort som mulig, sånn at jeg kan lære mer.