Mia
This issue was really good, it felt very in tune with the tv series and especially the episode “For the Girl Who Has Everything”.
So excited to follow this comic series this year! I'm head over heels in love with the show, which I have been watching since the very first episode, so I'm loving a tie-in comic!
Jeg likte denne boka veldig godt! Dystopian er en interessant sjanger, og denne er vel satt sånn ca. 200-300 år etter vår tid, tror jeg. Det var kult å lese om all teknologien og hvordan verden var, og hvordan menneskene tenkte om vår generasjon (The Rusties) og hvordan vi behandlet naturen. På begynnelsen møter vi Tally når bestevennen Peris nettopp har blitt Pretty, og han betyr tilsynelatende veldig mye for Tally, men utover i boka virker det som om hun glemmer at han eksisterer, og det var litt trist. Håper han er med i Pretties (neste bok). Slutten var spennende og sikkert uventet for dem som har klart å ikke spoile seg selv (ehehehem...). David – the love affair – var søt, men jeg følte ikke at jeg helt følte kjemien mellom ham og Tally. Men så var ikke kjærlighet hovedtemaet i boka heller, da.
Tally var en helt grei hovedkarakter. Hun ble stilt et ultimatum, og jeg tror jeg ville ha valgt det samme som henne. Hun bryr seg mye om dem rundt seg. Shay var grei i begynnelsen, men så irriterte hun meg bare mer og mer.
It started out really interesting and I was dying to find out why Jenna was different. But by the time I did find out, it was no longer a surprise and then it all got a bit too philosophical for me. This is a dystopian book, but I like my dystopians a bit more science-fiction-y than this book was, although The Adoration of Jenna Fox wasn't bad by any means.
After the way the story ended, I'm kind of curious to see how the author has managed to turn this into a series though.
4.5 stars.
So I really, really enjoyed this book! I had anticipated a slow read, but there was a lot more action than I thought, which was great. The way the characters were written and described was very good, I felt like I got to know all of them, even those who were only with us for a short while. Eve was, you know, definitely like a girl who had never seen a man in her entire life and she seemed a lot younger than 18, which makes sense. Arden was cool and a bit of a BAMF. Caleb was cute.
I look forward to reading Once very soon!
This book had the most annoying main character ever. I was expecting a scary, suspenseful story, but it was more about the character's annoyance with her neighbour's music taste. Definitely not a favourite of mine.
I could look at Jim Kay's illustrations for hours and hours and still be in awe at the magic he brings to them.
A satisfying end to this duology.
Although my favourite character passed away, dammit...
Jeg leste hele boka, men var ikke sånn kjempeimponert. Det mest spennende var faren til Rose sin fortelling, men den var også ganske ekkel å lese (en del beskrivelser av vampyrmord etc.) og det er ikke jeg så veldig glad i. Jeg tror egentlig hele boka kunne vært lengre enn den var, men samtidig så kan den kanskje ha blitt for sakteflytende også. Jeg synes det ble litt for mye overfladisk.
Egentlig føler jeg at jeg er litt lei av vampyrer for tiden i tillegg, så det kan hende at meningen min er veldig subjektiv. Om du har en Kindle og finner denne, så kanskje du kan lese den og se hva du synes?
Oh gosh, the ending made me feel so sad! A worthy end to the Midnighters series. The pace was good and the plot too.
Okay, så jeg har både positive og negative ting å si om denne boka. For å få det negative unna først: det er mange kommafeil i denne boka. Noen bryr seg kanskje ikke om det, men jeg klarer ikke å overse det. Det var noen skrivefeil også, men det var bare et par tilfeller. Men så syntes jeg historien var ganske interessant – den er basert på legenden om King Arthur og Morgana etc., men fortsatt satt i nåtidens England (elsket den britiske skrivemåten, forresten – minnet meg om utvekslingsåret mitt, siden jeg forestilte meg at historien tok plass i Acle/Norwich, hihi). Hele Mina/Sam/Blake-greia var litt trist, men jeg følte ikke heeelt den der kjærlighetsgreia... Selv om slutten var litt “awww”. Tror favorittkarakteren min i denne boka var Vivien – hun virket så koselig.
Så jeg likte virkelig innslagene av Arthur-mytologien, og ellers var den helt grei. Den er verdt å lese, selv om den ikke havner på favorittlista mi.
Denne boka var ganske kort og er beregnet på yngre lesere (for eldre lesere foreslår forlaget Immortals-serien av samme forfatter). Det merkes relativt godt, men samtidig synes jeg Riley virket som en morsom og moden tolvåring. Vi møter henne i Immortals-serien også, så jeg kjente jo litt til henne fra før, men det var artig å lese om henne som hovedpersonen. Historien er kjempesøt, og jeg kan tenke meg at yngre lesere opplever episoden på det engelske slottet som ganske skummel (den ga meg frysninger også!). Synes også det var litt artig at stedet du kommer til etter døden heter “Here & Now”! Alt i alt så synes jeg det var en morsom, fin og søt bok, og jeg kommer nok til å lese “Shimmer” og de andre oppfølgerne også.
PS! For dem som har lest Hex Hall så kan kanskje Rileys “attitude” minne litt om Sophie Mercer! :-)
Immortal er første bok i Immortal-serien som handler Evie Johnson. I begynnelsen av boka er hun på vei til Wyldcliffe Abbey School for Young Ladies (jeg elsker navnet på skolen!!) – en boarding school nord i England. Boka inneholder de samme karakterene som de fleste YA-bøker: den mystiske gutten (Sebastian), de snille vennene (Sarah og Helen) og “the mean girls” (Celeste, India og Sophie). Det hadde ikke blitt det samme uten!
Jeg elsker – som dere kanskje allerede vet – boarding school-bøker, så jeg skjønte fort at jeg kom til å like denne også. Men det var mer enn bare settingen som jeg likte. For det første så elsket jeg dagbokinnleggene fra Agnes som levde på 1800-tallet. Og det var flott hvordan forfatteren knyttet sammen Agnes og Evie med overgangene fra dagbokinnlegg til de vanlige kapitlene som er fortalt fra Evies perspektiv.
Her er et eksempel:
På slutten av kapittel: “There would be time to find out everything.”
Begynnelse av dagbokinnlegg: “I need to find out everyting...”
Slutt av dagbokinnlegg: “What would my dear father say...”
Begynnelse av neste kapittel: “...Dad would not be happy if he knew the truth.”
Jeg har ikke sett noe sånt før, så jeg syntes det var ganske genialt og man forstår mer hvorfor ting er så likt for Agnes og Evie utover i historien.
Jeg fikk ikke helt sansen for Sebastian, men kanskje andre lesere vil det. Mot slutten ble det forklart mye og det var også spennende partier. Ingen cliffhanger-slutt, men jeg har fortsatt veldig lyst til å lese oppfølgeren!
Denne boka var skikkelig bra. Jeg synes plottet var unikt og godt gjennomført, og jeg synes også Violets evne til å kjenne imprintene var godt beskrevet, så jeg skjønte liksom hvordan det var å være henne. Violet virket litt uoppmerksom på omgivelsene sine av og til (hallo, Jay!) og hun er superheldig som har en sånn venn som Jay. De andre vennene hennes – Chelsea, Claire og Jules – var kjempemorsomme å lese om. Og slutten var så spennende – herregud, siste kapittel – jeg trodde jeg skulle dø. Og jeg gikk i fella som helt garantert var plassert der med vilje, så epilogen var veldig oppklarende. Vent og se (les) så skjønner du. :-) Gjett om jeg gleder meg til å lese bok to, da!
This felt so much shorter than previous chapters??? I'm not sure it was, but I was like “Where's the rest?!” when it ended.
This book would have been a really cool Supergirl episode! What I enjoyed the most about this book was how familiar the main characters felt and how similar to the TV series they were. I appreciated that a lot. The plot was also really cool, and the epilogue had a nice plot twist that I hope sets up the next book!
