Geir
Med en litt annen innpakning og med striktere redaktørjobb hadde dette vært en fabelaktig bok. Som folkeopplysning er det innholdsmettet, lett forståelig og klargjørende. Som lesing kunne den vært gjort enda mer spennende hvis den var bygd opp på en mindre opprsende måte, gjerne i større grad med caser og drøftinger. Uansett: En kilde til kunnskap er den.
Hører vel hjemme i kategorien bøker for flyplasser og korte flyturer, som jeg etterhvert har en del av.
Denne boken skal handle om stillhet, men i praksis er det (igjen) en bok om Erling Kagge skrevet av Erling Kagge. Heldigvis er Erling Kagge en interessant fyr, og som alle gode, velleste og velbereiste mennesker, har Kagge materiale å reflektere av. Jeg liker refleksjonene, først og fremst fordi jeg er enig i mye av det som blir skrevet, men først og fremst er det dine med boken at handlingene kommer før refleksjonene.
Dette er boken vi alle kunne skrevet, men til forskjell fra oss ikke bare snakker Kagge, han handler.
En fabelaktig nødvendig bok å lese. Med samme anliggende som Why I don't speak with white people about Racism, virker sistnevnte masete og misjonerende, mens denne treffer akkurat der den skal treffe - som et slag i solar plexus. Viktig, sterk og vel skrevet.
Dette er ikke litteratur i snever forstand, det er en fortelling om livet som groundhopper og backpacker i Sør-Amerika mellom 2009 og 2019, og det var en fryd å være med Christopher Hylland på reisene hans til forskjellige stadioner i Buenos Aires og rundt om på hele kontinentet. Til å begynne med handlet det mest om fotball og stadioner som jeg også har vært på og kjent på atmosfæren fra. Etterhvert utvider skopet seg både geografisk og tematisk, og jeg ble underholdt og jeg ble klokere - og det er mer enn jeg hadde forventa av denne fargerike og unike reise/fotballskildringen.
Liker du å reise? Er du fotballgal? Denne treffer.
En meget god og litt annerledes bok om skoleledelse, først og fremst fordi den er praktisk og relevant i hverdagen til hvem som helst som driver med klasseledelse eller skoleledelse. Masse personlige erfaringer uten å bli selvgod, tankevekkende uten å bli akademisk, lettlest og underholdende på en motiverende måte. At den kommer fra en anglo-amerikansk tradisjon som lett blir store i ord og overfladiske, er dette stoffet likevel kjørbart, skulle ønske meg en norsk versjon av boken.
Quite enjoyable while highly pretentious eurobabble on young photography and travel. A network of young Instagram photographers join together for this shallow, glossy collection of Paulo Coelho level philosophy and travel magazine level images.
There is something that happens when europeans of different languages meet up and create something in their second language. A series of cliches and depthless thoughts, frames without substance that leaves the details and the deep thoughts out of the Equation, and I fear that this is our common cultural future.
But still, quite enjoyable.
Kanskje den beste reiseskildringen jeg har lest. Boken får mye pepper for å være for treig, forfatteren bruker for mye tid på reisen og drar ut i for mange ord om opplevelsen. For meg var dette helt perfekt, og jeg SKAL en gang gjennomføre samme rute.
Rystende tankevekkende lesing. Boken levner ingen tvil om at den velstanden jeg hviler meg på er bygd på rå og skitten utnyttelse av andre, og selv i Norge i dag bygger vi vår velstand ikke bare på våre oljeressurser, men på å bruke vår makt til å suge ressursene ut fra grytene til verdens fattige. Hvordan lese det ut fra en 49 år gammel bok om utbytting av Latin-Anerika? Les og se. Boken levner ingen tvil, og meg som et sintere menneske.
Dette er definitivt ikke et litterært mesterverk, den er ikke lett å lese, heller ikke tung, den gjør deg bare litt klokere og mer forstandig om de tingene som former den verden vi lever i i dag. Boken fikk mye omtale og masse oppmerksomhet for cirka halvannet år siden, og det med god grunn. Identitet er grunnleggende viktig, samtidig er den grunnleggende problematisk når vi ønsker å leve i et liberalt demokrati som har større ting å håndtere enn bare katere for enkeltgruppers identiteter. Vi er mer enn jeg, vi er mer enn oss. Les den fordi den forklarer deg ting du kanskje har tenkt på før, men syns det er vanskelig å forholde deg til.
Notater fra Sørstatene en måned på 70-tallet og flere tilfeldigheter om California. Jeg nyter slike tekster, men det er likevel ikke mer enn fragmenter.
Det er all grunn til å lese denne boken og til å tro på alt skrytet denne internasjonale booker-prisvinneren har fått. Poetisk krigslitteratur suggererende brutalt ble nesten for mye, men så skjer det noe rundt side 70 som du bare må lese.
This was a very, very good read. A litttle too talkative, and the chapter on failure with anger made me ... well, angry, but the book as a whole is very inspiring and a great follow up to the podcast of the same name by the author.
That me, 50-ish male could relate like this to a 39 year old female just proves the mystery of humanity. Read it!
Tankevekkende og betimelig, men med indre selvmotsigelser. Analysen av tidstrendene er gode, men rammer nok mer institusjonaliseringen av positivitetstyrraniet, og ikke det enkelte menneske. Jeg ser trekk av det Brinkmann beskriver hos meg selv og hos venner, men som generelle beskrivelser treffer det meg ikke helt - og oppleves derfor litt påståelige og overfladiske.
Det var kritikken. Det gode ved boken er nettopp dette: Slutt å skue din egen navle, se ut og se rundt deg, du trenger vegger å lene deg mot for å stå oppreist.
Les den og bli inspirert til å fortelle historier. Enkelt og godt fortalt slik en storyteller bør gjøre det.
En bok med forfatterintervjuer bør inneha litterære kvaliteterer. Dessverre fremstår disse samtalene som nettopp det: oppsummering av samtaler med til dels gode spørsmål, og noen interesssante svar - men med alt for masse tekstlig slurv og kjapp redigering som mer enn noe annet gir inntrykk av at dette handler om raskt tjente penger og utnyttelse av B-kjendisstatus enn av noe annet. Nei, Brenner egner seg best på TV.
Det er ikke lett å finne god reiselitteratur fra Sør-Amerika, og de to første kapitlene av denne reisen gjennom 9 av de 13 landene i Sør-Amerika og en svipp innom Cuba er en av de få jeg klarte å spore opp før jeg dro dit sist sommer. Jeg likte ikke de første to kapitlene, det virket som om Balch slet med å finne en god vinkling på boken, og historiene han fant fram var mørkere og mer depressive enn det jeg var klar for - til tider virket det helt unødvendig. Men etter at boken tok tak løftet boken seg, og nå sitter jeg igjen med en opplevelse av at skal du forstå Sør-Amerika, så er dette en av de bøkene du MÅ lese. For lese må du, Sør-Amerika er så komplisert og fassetert at første- og andreinntrykk ikke hjelper.
Boken er som sagt en reise gjennom de fleste landene i Sør-Amerika, hvert land får et fokus på ett spesielt tema, samtidig er dette temaer som gjelder for alle landene reisen foregår gjennom. I Chile er det kvinnesynet og kjønnsroller, i Argentina arbeiderklassens rettigheter, i Brasil raseproblematikk, og i Peru nye religiøse strøminger. Disse analyseres gjennom personlige møter med mennesker utsatt for urett i relasjon til temaene, og et er denne personlige vinklingen og de varme møtene som gjør boken så lesbar.
Samtidig er reisen gjennom Sør-Amerika en reise gjennom livet til Simon Bolivar, kontinentets frihetskjempe som ledet kampen mot det spanske imperiet.
Den femte stjernen mangler av én grunn: Begynnelsen var ikke spesielt god. Men les den hvis du har interesse av kontinentet.
Svært interessant men litt for pludrete om fremveksten av polariserende politiske bevegelser - berører hele spekteret fra venstrepopulisme til høyrepopulisme, fra Moskva til Washington og hjelper til å forstå det som skjer akkurat nå i Vesten. Svært klokt og velskrevet men hakket for fragmentarisk til å treffe innertier. Om jeg blir optimistisk eller pessimistisk av å lese denne boken? Hvis jeg leser boken riktig, er det opp til meg å vurdere. Anbefales.
Kommer tilbake med en mer utfyllende anmeldelse, men dette var virkelig bra! Anne Castle skriver like godt som sin mer celebre eksmann, og de som syns dette er kjedelig pluttring (mange av de som har anmeldt boken her) forstår seg ikke på livet.
Ikke briljant men klokt og nyttig for folk som vil bli bedre helhetlige lærere. Praktisk, velskrevet og utfordrende, kan være ei god bok å bruke som samtalebok i et lærerkollegiet. I motsetning til mange lignende kvasiakademiske bøker er den lett fordøyelig også i potensielt tunge partier.
Noen er forfattere, andre skriver, og man skal ikke forvente så veldig mye av sistnevnte annet enn at det de har å komme med skal ha noe å si meg.
Å erklære seg som lesbisk 35 år gammel etter ti år som ledende lovsangsartist i amerikanske og britiske evangelikale forsamlinger og megakirker er ikke det smarteste du kan gjøre hvis du ønsker å ta vare på den flokken du tilhører.
En sterk og personlig bok som lar evangelikale som ikke er i stand til å ta inn over seg at det er flere måter å leve livene sine på med Guds velsignelse, få så ørene flagrer - og det vel fortjent.
Boken bekrefter at enkelte gudfryktige måter å lese Bibelen på er ugudelige.
Dessverre er boken 50 sider for lang. Beeching gjentar seg og gjentar seg, i så stor grad at det tar litt brodden av et ellers tankevekkende innhold. Men så er hun en som skriver og ikke en forfatter.
Verken oppsiktsvekkende eller klippehengende, men underholdene og lettlest skrønebok om noe som mest sannsynlig er sant. Kanskje. Hvis du ikke tror.