Edvin
Litt som å lese hytteboka fra da bestefaren din og gutta hans var unge. Zapffe skriver godt, anbefales.
Første halvdel av denne boka tar for seg kommunikasjon i form skriving som verktøy og dannelse. Dette gjøres på en god måte, og jeg fikk selv noen gode tips i forbindelse med akademisk og uakademisk skriving.
Andre del av boka handler om kommunikasjon både mer konkret og abstrakt om det gir mening. Forfatteren bruker en egen skriveerfaring til å utforske kommunikasjon, skriftlig og muntlig. Jeg synes ikke denne delen av boka var like god, og ser for meg at jeg hadde hatt samme utbytte om jeg kun hadde lest den første halvdelen. Spesielt det første essayet om skriving konkret var veldig godt.
Hadde aldri hørt om forfatteren før, men dette var jammen meg bra, sabla bra ville kanskje noen sagt, men ikke jeg da, jeg nøyer meg med jammen meg bra. Fin samling som henger sammen på en absurd, morsom og ofte tankevekkende måte. Dette er definitivt ikke det siste av Surén jeg leser.
Tenk deg at du sitter på toget, fullstendig oppslukt i en tykk bok. Hver gang du ser opp har en ny kohort satt seg på andre siden av midtgangen. Det er mødre og sønner, brødre og kompiser, kjærestepar og eks-kjærestepar. Alle snakker lavt, men høyt nok til at du hører alt de sier, og alle beskylder de hverandre for de fæleste, kyniske og mest utspekulerte ugjerninger. Etter å ha hørt på en stund går det kaldt nedover ryggen på deg, og du forsvinner ned i boka, bare for å overhøre en ny, svært ukomfortabel rekke med beskyldninger neste gang du ser opp.
Denne serien er noe av det bedre jeg har lest på veldig lenge, både form og innhold tatt i betraktning. Spesielt form. Tidt og ofte veldig ukomfortabel lesing, men definitivt verdt å pine seg gjennom.
Middelmådig bok + under middels oversettelse = Lav underholdningsverdi. Ingenting annet av substans i boka heller, for den saks skyld.
En lang bok det er vanskelig å fordøye. Jeg setter pris på den personlige, lokale vinklingen Tolstoy har på viktige hendelser. Det er fint å følge de ulike karakterene i tiden de lever i, og hvordan de takler endringer, utfordringer og muligheter. Det skal sies at forfatteren bruker mye tid på å kritisere historiebruk og -fortelling i hans samtid, og selv om jeg er enig i noe av kritikken er store deler av den veldig utdatert, og dermed ganske frustrerende å lese. For å sette det på spissen kan boken tolke som at det er nyttesløst å trekke linjer eller se på årsaker og virkninger, da alt like gjerne kan forklares av rene tilfeldigheter. Det blir etter min mening for enkelt.
En del av denne boka minner meg veldig om en god venn fra Brumunddalen, men i motsetning til han kan det tidvis bli litt mye av det gode her.
Morten Pape har noe som mange av de yngre skandinaviske forfatterne mangler, jeg vil i alle fall plassere ham på et nivå over resten. Jeg setter også stor pris på at det kun er den første boka som er selvbiografisk, og at forfatteren tørr å skrive fra perspektivet til nålevende mennesker i bok to, og en kvinne som (tilsynelatende i alle fall) ikke ligner mye på forfatteren selv. Reisen fra Amager til Rwanda og tilbake igjen er gjennomført. Jeg anbefaler alle Papes bøker varmt. Det er tre ganske ulike, men likevel litt like bøker, og det er vanskelig å rangere dem, men jeg tenker nok at det er "I ruiner" som er den eneste av dem som kan kalles et mesterverk.
Jeg synes det er vanskelig å vurdere denne boka. Tidvis er den ukomfortabel å lese, men jeg mistenker at det er meningen, litt som forfatterens forrige bok. Jeg tror dette kunne vært en lenger bok som gikk mer i dybden på bokens tema. Sånn som den er nå preges den tidvis av klisjeer og stereotyper, og jeg får litt følelsen av at forfatteren har tatt enkle utveier. Det ulmer mange konflikter under overflaten gjennom boka, og jeg synes ikke de blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Det betyr ikke at boka ikke har noe for seg, jeg setter pris på innsikten den gir meg.
Jeg tror ikke perioden boka er satt i hjelper forfatteren så mye heller. 2011-2012 er ikke lenge nok siden til at kulturelle referanser fra da er smarte eller nostalgiske, tvert imot kjenner jeg meg pinlig berørt når forfatteren detaljerer hovedkarakterens Facebook-feed eller diskuterer memes med dama si.
Denne boka er ikke hva du tror den er. Kortversjonen kan du få om du spør din fremmedfiendtlige onkel litt utpå kvelden om hvorfor han mener han har mindre penger å bruke i Thailand.
En del av meg blir skeptisk til enkle forklaringer på kompliserte spørsmål. Boka er velbegrunnet, og til dels overbevisende, men det virker litt for beleilig at “alt” kan spores tilbake til Genghis Khan, på samme måte som det er søkt å trekke alle linjer tilbake til kun Romerriket alene, antikkens Hellas, Egypt etc. Når det er sagt er det veldig interessant å se hvor mye større innflytelse mongolene har hatt på verden. Min favorittdel er den som omhandler kulturell betydning av Ghengis Khan og mongolene, som er så mye større enn det jeg trodde før jeg leste boka.
Alt frem til delen om NSAs høyteknologiske løsninger anno 2001 er definitivt verdt å lese, det etter er ikke like spennende i dag som da boka ble utgitt. Spesielt delene om etteretningstjenesten og den amerikanske hæren under Vietnamkrigen, Cubakrisen og Koreakrigen er veldig spennende.
Det er vel ikke så mye å si om denne boka som ikke er sagt allerede, velger likevel å si noen ord. Knausgård er selvsagt utleverende, men det er følelsen av å bli utlevert som leser jeg sitter igjen med. Regner med at jeg ikke er den eneste som har det sånn (håper ikke det i alle fall). Det er en helt spesiell opplevelse å bli tatt på senga gang på gang, ofte for så små og spesielle tankerekker og tolkninger at jeg må legge ned boka for å gruble litt. Rett og slett en ganske unik refleksjon over livet til en ganske unik forfatter, en følelse av å bli påminnet de delene av det menneskelige som ingen deler offentlig.
En interessant samling tekster som virkelig understreker viktigheten av slaveriet i amerika. Høydepunktene for meg var kapitlene som tok for seg hvordan ulike disputter rundt slaveri ble behandlet av rettsapparatet, samt hvordan slaveri var utslagsgivende for både økonomisk og sosial utvikling, som for eksempel i utdanningsinstitusjoner. Det er interessant, for ikke å si forferdelig at det til slutt var økonomiske hensyn som førte til holdningsendring, og ganske illustrerende for omfattende, systematiske problemer verden står ovenfor i dag.
Ironien som ligger i å anmelde denne boken på Goodreads er kanskje slående, men jeg gjør det likevel. Boka omhandler et tema jeg har brukt mye tid på å forstå, og som jeg mener bør oppta flere enn det gjør per dags dato. Forfatteren trekker linjer fra der vi står i dag, til dit vi sannsynligvis er på vei om vi fortsetter å se mellom fingrene. Det bør også understrekes at mengden data som samles, og hva den brukes til på langt nær er tilfeldig, og om man skal tro pioneerene innenfor denne bransjen skal det bli enda mer omfattende enn det er per tid.
Dette er ikke en bok fylt med fremtidsoptimisme, og om den ikke vekker paranoiaen i deg, så vil den få deg til å reflektere over hvor vi er, om det nødvendigvis må være sånn, og hvor vi er på vei.
Ganske tung bok, men anbefaler den likevel. Spesielt de to siste delene, som er mer rettet mot konkret handling, var nyttige for meg. Boka er innom mange ulike aspekter ved kapitalisme og skjevfordeling av midler som jeg tror er vel så relevante i dag som da boka kom ut. Skulle ønske at miljøperspektivet ble utdypet noe mer, tror akkurat dette har økt sin aktualitet i størst grad.
Trist, morsomt og ikke minst flott om det indre livet til han litt rare litteraturprofessoren din.
Vond å lese, samtidig umulig å legge fra seg. Personene i handlingen har mange dimensjoner, og uansett hvor mye eller lite sympatiske de er mot hverandre, er det ikke vanskelig å rettferdiggjøre handlingene deres. Definitivt en bok jeg kommer til å ta med meg.