A Fire in the Flesh

Bare alt for sakte, alt for mye tanker og alt for mange av de samme tankene. Nesten ikke noe plott. Kan være de tankemonologene føltes lengre ut pga jeg hørte boken på lydbok, men er sikker på at hele boken kunne blitt kortet ned 2/300 sider bare på de indre monologene.. Altså, det var bare så obvious at Ash elsket Sera, man vet set liksom fra starten. Og så handler egentlig hele boken om at Ash skulle være ærlig om følelsene sine, og dette med hjertet hans som var skjært ut. Sera kunne gått igjennom Ascencion-en og blitt Primal myyyyyye fortere enn dette. Bare alt ble så innmari strekt ut, noen ganger fulgte jeg ikke engang med på lydboken, og fant ut at jeg ikke hadde mistet noe av importance uansett når jeg spolte tilbake..